Eksperten svarer: Alt vi lurer på om prevensjon

I Norge er prevensjon både lett tilgjengelig og en naturlig del av hverdagen for de fleste, men mange har fortsatt spørsmål. Ekspertene påpeker at prevensjon er svært individuelt, og det kan være nødvendig å prøve flere ulike typer før man finner den som passer best for ens behov.

Gynekolog Siri Kløkstad fra Sex og Samfunn gir svar på det vi lurer på om prevensjon.

Hva er den mest brukte prevensjonen i Norge?

 – P-piller er den mest solgte prevensjonen, men det varierer med aldersgruppene. 

Hvilke faktorer er viktige å vurdere når man skal velge prevensjon? 

– Sikkerhet: hvor sikkert er middelet du velger? Hormoninnhold- noen kan ikke bruke prevensjon med østrogen på grunn av helsetilstander eller medisiner. Vil du huske å ta en pille, bytte ring eller plaster, eller bør du ha noe langtidsvirkende? Hva med pris, eller muligheten til å skjule at du bruker prevensjon?

Les også: Har sex blitt en arena for prestasjon og posering?

Kløkstad anbefaler også å vurdere om du vil miste blødningene helt eller ha småblødninger, og om du ønsker muligheten til å blø en gang i måneden. Mange bruker hormonell prevensjon av andre grunner enn å forebygge graviditet. Hun påpeker også at det er viktig å tenke på hvor lang tid det kan ta å bli gravid etter at du slutter med prevensjonen.

– For de fleste prevensjonsmidler tar det ca. 14-17 dager før eggløsning kommer tilbake, men med p-sprøyte kan det ta 12-18 måneder. Ingen prevensjonsmidler påvirker fremtidig fertilitet negativt, sier hun.

Hvilke risikofaktorer er forbundet med bruk av prevensjon? 

– Hormonell prevensjon med østrogen øker risikoen for blodpropp. Utover dette er den ikke risikabel å bruke, men noen vil oppleve bivirkninger. For de fleste går disse over etter 3-4 måneders bruk, eller er så milde at de knapt merkes. For de som får plagsomme bivirkninger, anbefales det å snakke med helsepersonell om å bytte type prevensjon. Det finnes mange ulike virkestoffer, og det betyr ikke at du «ikke tåler p-piller» hvis én type ikke fungerte for deg, sier Kløkstad.

Hvilke er de tryggeste og sikreste prevensjonen?

– LARC, «long-acting reversible contraceptives», som p-stav og spiral, er de tryggeste metodene fordi de ikke inneholder østrogen og eliminerer brukerfeil, som kan skje med piller man må huske daglig. I tillegg virker de i 3-8 år, så du slipper å tenke på dem i hverdagen.

Hva med prevensjon for menn? Kommer det til å bli en faktisk greie i nærmeste fremtid?

– Ja, det er flere prevensjonsmetoder for menn på vei. Noen studier er i fase to og tre, der man tester på mennesker. Den mest lovende er en p-gelé som smøres på huden bak skuldrene. Denne fungerer på samme måte som hormonell prevensjon for kvinner ved å hemme spermieproduksjonen. Geleen må smøres på daglig, og etter åtte måneder er du beskyttet, sammenlignet med p-piller for kvinner som gir beskyttelse etter syv dager. Flere løsninger undersøkes, som piller, midlertidig sterilisering, implantater og en slags vaksine.

–  Jeg tror utviklingen skyldes økt fokus på bivirkninger ved hormonell prevensjon for kvinner og likestillingsdebatten. Kanskje tiden er inne for at menn tar større ansvar? Samtidig vil kvinner utenfor faste forhold nok fortsatt ønske å beskytte seg selv.

Les også: Har sex blitt en arena for prestasjon og posering?

Hva slags tidsramme kan vi se for oss? Er prevensjon for menn helt normalt om 10 år?

– Det er vanskelig å si når mannlig prevensjon blir tilgjengelig. Jeg håper det tar kortere tid enn 10 år, og det kan komme raskere på markedet, men om det blir vanlig å bruke er en annen sak. Når menn blir spurt om de vil bruke medisiner med lange bivirkningslister, som de på hormonell prevensjon for kvinner, svarer de ofte «nei, er du gal?». Det må nok modnes litt. Vi vet heller ikke hvor godt det vil fungere før det blir tilgjengelig for folk flest. Men på papiret ser det lovende ut, så jeg er håpefull!

Er det noe nytt på vei innenfor hormonell prevensjon for kvinner også?

– Ja! Forskere ved Karolinska Institutet i Sverige, ledet av Kristina Gemzell-Danielsson, utvikler nå hormonfri prevensjon med mifepriston, som i dag brukes til medikamentell abort. Ved abort tas 200 mg, men som prevensjon vurderes en mye lavere dose, tatt én gang i uka.

– Dette kan gi prevensjon som både kan brukes fast av de med regelmessig samleie, og av de som har samleie sjeldnere. Den er så effektiv at den kan tas i forbindelse med samleie, som en angrepille. Nærmest ingen bivirkninger er rapportert.

Mange føler at hormonell prevensjon kan påvirke den mentale helsen vår. Er det sånn?

– Det er ikke så mange som føler dette, men det virker som om det er mange. Det er ofte de misfornøyde vi hører fra. De fleste bruker prevensjonen sin og snakker ikke om det fordi de er fornøyde. Det er en smitteeffekt, som når trender på TikTok går viralt – enten det gjelder mat eller prevensjon. Mange tyr til internett for informasjon, og når kvinnehelse er nedprioritert, er det forståelig at tilliten til helsetjenesten synker.

– Smitteeffekten er bekymringsfull. Psyken vår påvirkes av mange faktorer, og det er ikke alltid sikkert at det å slutte med p-piller er grunnen til at man føler seg bedre. De som slutter på prevensjon av psykiske årsaker, har min respekt – det er selvbestemt prevensjon. Men smitteeffekten kan få de uten plager til å tvile og spørre seg om de kunne hatt det bedre.

Det er bra at vi har fokus på psykiske bivirkninger, for det fører til nye studier og endringer i praksis, slik at vi kan individualisere behandlingen enda mer.

– Det finnes mange typer hormonell prevensjon med ulike doser og virkestoffer. Det er ikke slik at hvis én p-pille ikke funker, så funker ingen. Det er bra at vi har fokus på psykiske bivirkninger, for det fører til nye studier og endringer i praksis, slik at vi kan individualisere behandlingen enda mer.

– Å finne riktig prevensjon er som å finne julebordkjolen – noen ganger må du prøve flere før du finner den som passer best. Og selv om en p-pille funket da du var 20, betyr ikke det at den er riktig resten av livet. Bivirkninger er vanlige de første 3-4 månedene – det er som å gå inn et par sko.

Hvor gode/dårlige er egentlig nordmenn på å bruke prevensjon? 

– Prevensjonsbruk varierer mellom land basert på tilgjengelighet. Vi har lave aborttall i Norge, sannsynligvis fordi vi er flinke til å bruke prevensjon, ikke fordi vi har mindre sex enn andre. Prevensjon er lett tilgjengelig, med støtte fra Helfo for de yngste, og det er rimelig for dem over 22. Vi ønsker gratis prevensjon til alle!

Klamydia er på nivået fra før pandemien, men testing og behandling er enkelt og gratis. I noen land med lave tall tester de knapt noen.

– Når det er sagt, er vi dårlige på å bruke kondom. Pasienter fra USA og Sør-Europa er ofte sjokkerte over dette. Klamydia er på nivået fra før pandemien, men testing og behandling er enkelt og gratis. I noen land med lave tall tester de knapt noen.

– Det egentlige problemet nå er gonoré, som har eksplodert. Det har spredt seg fra miljøer med menn som har sex med menn til også kvinner og unge. Gonoré er langt mer sykdomsfremkallende enn klamydia, spesielt for dem med livmor og eggstokker, da det kan gi kroniske smerter eller vansker med å få barn. Så for all del: Bruk kondom!

Les også: Derfor bør du logge syklusen din!