Kvinnene bak moten: Haddy og Aissatou Ceesay

For søstrene Haddy og Aissatou Ceesay har utviklingen av deres tilbehørsmerke Diawéne handlet om å forene alt de er inn under ett. De deler begge overbevisningen om at den perfekte karrieren handler om å ikke ta et valg om å være enten-eller, men heller omfavne alt man er og elsker.

Haddy og Aissatou har begge studert i USA, henholdsvis Fashion Marketing and Management ved Berkeley College i New York, og Global Business Management ved California State University San Marcos i San Diego, og disse årene ga dem begge viktige perspektiv på egen identitet og kultur, som igjen skapte grobunn for det som i dag er Diawéne.

Ved siden av å drive Diawéne sammen med søsteren, jobber Aissatou med barn og unge i Oslo kommune, nærmere bestemt Groruddalen, hvor søstrene selv vokste opp. Hun begynte først som frivillig i en ungdomsklubb, hvor arbeidet raskt ble svært personlig for henne, og i dag er hun drevet av ønsket om å gjøre en forskjell i unge menneskers liv og være det forbildet hun savnet da hun selv var ung. Haddy er basert i København og jobber som modell og prosjektleder i det danske kreative byrået MOON, som blant annet utvikler konsepter, visuell identitet og leder prosjekter for merker som Ganni, Cecilie Bahnsen og Diemme.

Sammen lanserte de Diawéne i 2018, og når ELLE møter søstrene er alt pakket og klart før avreise til København og designmarkedet Finders Keepers.

ELLE: Hva ga dere ideen til å starte Diawéne?

HADDY: Noe av det som ble tydelig for meg ved å bo i USA, var hvordan folk verken var det ene eller det andre. Det handler kanskje også om det å bli eldre, men jeg har lært meg å sette mer pris på min kultur og landet foreldrene mine kommer fra. Jeg personlig glemte nok å sette pris på det gjennom oppveksten min i Norge, fordi det er mye fokus på at man skal være én ting, og dersom du er flere ting, så er du halvt.

Det handler ikke bare om hvor du kommer fra, men også om hva man gjør. Jeg er for eksempel både gründer, modell og prosjektleder, og mange reagerer jo på det med å spørre «hvordan er det mulig?». Jeg har inntrykk av at mange er opptatt av å definere hvem du er og hva du gjør, og med en gang de linjene viskes ut, blir folk litt forvirra. Så hvis du er to ting, så er du halvt – man kan liksom ikke være to hele ting. Så det slet jeg med da jeg var yngre. Jeg har alltid syntes det har vært vanskelig å forklare folk hva jeg er eller gjør, fordi det har alltid vært en kombi­ nasjon av flere ting.

Mye av grunnen til at jeg valgte å studere Fashion Marketing and Management og flytta til USA, var fordi jeg ville starte et klesmerke, men ideen utviklet seg hele tiden. Først til et jakkemerke og deretter til et kjolemerke ... Så jeg visste at jeg ville skape noe, men det var ikke helt tydelig for meg hva det skulle være. Men etter hvert som jeg ble bedre kjent med min egen kultur, og vi begynte å reise mer til Sen­ egal, ble det plutselig veldig tydelig for meg at det var et smykkemerke jeg ville lage. Det kan hende det var noe jeg hadde sett i Senegal eller i New York, men det var som en åpenbaring. Så da ringte jeg Aissatou ...

AISSATOU: Vi hadde jo snakket mye om det å starte et klesmerke sammen, men da Haddy ringte meg med denne ideen, ga det helt mening. Det at det også ga oss muligheten til å jobbe med gullsmeder i Senegal, ga prosjektet et ekstra lag. Det er så mange dyktige håndverkere der nede.

HADDY: Vi så verdien i det å bli bedre kjent både med oss selv og kulturen vår gjennom dette prosjektet. Og når jeg først får en idé, så skyter jeg fart ...

AISSATOU: Ja, det er ikke sjelden Haddy ringer og har en ny idé.

ELLE: Ja, hvordan er egentlig dynamikken mellom dere der?

AISSATOU: Det er ofte Haddy som har ideene, og jeg backer hvis jeg synes det er bra – men jeg er ganske skeptisk av meg ...

HADDY: Det er bra at du er skeptisk, for det gjør også at jeg går en ekstra runde med meg selv på om ideen faktisk er god før jeg ringer deg. Det må virkelig gi mening for at Aissatou skal falle for ideen ...

ELLE: Det kan jo egentlig være litt bra? Kill your darlings?

HADDY: Ja, for meg er det veldig bra. Men med Diawéne var det ikke tvil, ikke for noen av oss.

ELLE: Okei, så du fikk Aissatou med på ideen om Diawéne – men hvor gikk veien videre derfra?

HADDY: Da reiste jeg til Senegal med mamma og møtte flere gull­ smeder. Noen mamma kjente, noen vi ikke kjente og folk vi fikk tips om fra familie og venner. Til slutt fant vi en som var en god match for oss, og da begynte vi å utvikle samples og design sammen med han. Deretter brukte vi nesten et år hvor vi gjorde research, forhørte oss med venner og bekjente, testet smykkene på ulike folk.

Vi sendte også smykkene til venninnen min Tuva i København, som er grafisk designer, og hun utviklet den visuelle identiteten vår – og da ble det liksom et brand på ordentlig, da fikk det en form. Vi har samarbeidet med venner og bekjente hele veien, på alt fra profil til foto, og vi har alltid tatt oss god tid og gått flere runder på ting. Dette var jo ikke et merke noen ventet på, så det ga oss en luksus i form av tid før lansering. Men det var først etter jeg fortalte Aissatou om ideen, og vi begynte å jobbe med den for alvor, at jeg ble redd, da kom min indre skeptiker.

Jeg husker at jeg gråt masse dagen før vi skulle lansere. Jeg tror også det er Løven i meg, som er veldig redd for å miste ansikt ... Jeg har blitt bedre på det, men sånt kan jeg kjenne på. Jeg er så redd for å drite meg ut foran folk, men sannheten er jo at de fleste legger ikke så mye merke til hva andre gjør, de aller fleste holder jo på med sitt. Men man føler seg eksponert når man skal dele noe som betyr så mye med «verden».

AISSATOU: Jeg personlig syntes ikke selve lanseringen var så skummel, men da folk begynte å kjøpe smykkene følte jeg mer på det – tenk om dette bare er luft, liksom?

ELLE: Hva har overrasket dere mest med gründerlivet?

AISSATOU: Hvor hardt det er – du trenger ikke ta det med i saken, men det er jo sannheten.

HADDY: Jeg kan prøve å si det på en mildere måte: Det er virkelig noe som aldri tar slutt. Det ene tar det andre. Spesielt når man jobber med noen man er så tett med, som oss to. Det er et hamsterhjul, og jo bedre ting går, dess mer jobb blir det. Folk sier jo til oss at «nå går det bra, nå kan dere slappe av» – men det er jo nå vi stresser.

HADDY: Men det er veldig gøy! Det er en helt fantastisk følelse å se at noe som startet som en idé faktisk lot seg realisere, og at det er vårt. Vi gjorde det.

ELLE: Men har dere hatt investorer? Eller har dere finansiert det selv?

HADDY: Fram til nå har vi finansiert alt selv. Så mye av pengene våre går jo rett til dette. Den største utfordringen vi nå har, er å snu cred – for å si det på godt norsk – til noe som er mer kommersielt. For det går an å starte med ingenting, men det å faktisk snu det til noe som går mer «av seg selv», og deretter begynne å tjene penger på det, det er noe helt annet. Jeg opplever også at nordmenn er flinkere med pengene sine, sammenlignet med amerikanere, for eksempel, og vi kjøper ofte noe vi kjenner til og som vi har tenkt på, mer enn at vi oppdager noe helt nytt vi aldri har sett, og bare slår til der og da. Vi hører jo ofte det fra kunder, at de har fulgt med på oss en stund når de gjør sitt første kjøp. Det handler ikke om å være gjerrig, men at folk er mer bevisste.

ELLE: Hva er det beste og det verste med å jobbe sammen som søstre?

HADDY: Det beste er at vi får jobbe sammen, og det verste er at vi jobber sammen.

Begge ler, før Haddy fortsetter ...

– Det er veldig givende å jobbe med noe som er så personlig, sammen med noen som betyr så mye for deg. Og at alt vi gjør, gjør vi for oss selv, ikke for noen andre. Det betyr mye å kunne skape verdi i Senegal også, gjennom samarbeidet vi har i forhold til produksjon der.

AISSATOU: Helt enig. Det å kunne bidra til å gjøre en forskjell for andre, betyr mye for meg. Nå jobber vi også med flere ulike gullsmeder, som alle er eksperter på ulike ting. Mange av dem har også jobbet med dette i generasjoner, så det er et håndverk som betyr mye for dem.

ELLE: På hvilken måte reflekterer Diawéne deres bakgrunn?

HADDY: Først og fremst er det en refleksjon av oss. Rent estetisk handler merket om fine linjer, og disse linjene reflekterer også oss. Vi balanserer mellom flere ting, og for oss er selve skillet sjelden mer enn noe som kan oppfattes som en fin linje. Folk kommenterer også at merket har noe ved seg som de ikke kan sette fingeren på, og sånn føler vi oss ofte også, og det er kanskje vanskelig å sette fingeren på det også, fordi elementene som utgjør oss er så sammensatt. Jeg føler meg både skandinavisk og vest-afrikansk. Mange kjenner seg også igjen i brandet, fordi det handler om å være en del av to ulike kulturer.

ELLE: Også navnet Diawéne har en personlig mening for dere?

AISSATOU: Ja. Mamma er oppvokst i en «compound» i liten by som heter Kaolack utenfor Dakar, som er hovedstaden i Senegal. Og det huset der hun bodde kalte de for Diawene, så det var grunnen til at vi valgte det navnet. Det er også en hyllest til arven vi har med oss derfra, av hardtarbeidende mennesker. Vi mistet faren vår i 2008, og siden har det vært oss og mamma, så vi ville liksom gi det et navn som hadde en personlig mening for oss. Mamma er en helt rå dame, hun er blant annet selvlært skredder. Faren til mamma var også håndverker, og broren hennes har tatt over hans virksomhet. Så Diawéne representerer både stedet der familien vår kommer fra, deres arbeidsmoral og ikke minst – kreativitet.

ELLE: Hvordan er dere like og ulike?

AISSATOU: Det eneste som ligner er utseendet, egentlig.

HADDY: Jeg tror alle som kjenner oss, vet at vi er veldig ulike. Aissatou er veldig organisert og liker å vite hva som skjer. Jeg er mer armer og bein, og håndterer stress ganske bra. Aissatou er også mer tålmodig enn meg på kort sikt, mens jeg er kanskje mer tålmodig med et lengre perspektiv. Men det er jo også sånn at når man er i familie, så har man ofte samme utgangspunkt og ser ting på samme måte, selv om man er ulike i personlighet. Vi er ikke alltid enige i alt, men vi står for det samme.

AISSATOU: Vi utfyller hverandre bra, og vi kjenner hverandre godt.

ELLE: Hvis dere kunne lånt en egenskap av hverandre, da?

AISSATOU: Jeg ville lånt Haddys evne til å takle stress. Jeg hater stress, og blir fysisk dårlig av det. Stress på flyplasser, for eksempel – jeg begynner å gråte. Men Haddy takler det som ingenting. Det samme gjelder for jobb.

HADDY: Aissatou er helt rå på organisering. Hvis jeg har en idé for, eksempel, så noterer jeg den liksom aldri ned, eller setter den opp i en pitch, mens Aissatou setter opp en full presentasjon i PowerPoint med moodboard og tekst og hele pakka. Jeg er mer typen som bare ringer og spør om hun har fem minutter, gjerne med bare én ørepropp i øret.

ELLE: Har dere noen forbilder, da?

AISSATOU: Bortsett fra Rihanna? Hun får til alt.

HADDY: Da jeg var liten var det jo mamma, og det er det fortsatt. Mye av grunnen til at vi har lært oss å være flere ting på én gang, er fordi vi så hvordan mamma var det. Hun hadde jo en vanlig jobb, men designet og jobbet som skredder på siden. Og det viste oss at man kan gjøre og være flere ting. Og jo eldre vi blir, så oppdager vi bare flere slike «expandors», som vi kaller dem. Som Oprah for eksempel, som kanskje er et typisk svar, men det er så inspirerende med disse ekstremt bemerkelsesverdige kvinnene som tør å gå ut der og være mer enn det verden forteller dem at de kan være. Mye av det vi holder på med handler om nettopp det. Det samme gjelder for Rihanna, som startet som artist. Så startet hun et klesmerke, og alle ba henne holde seg til musikken, men da lanserte hun makeup og deretter skincare ...

AISSATOU: Og så plutselig opptrer hun høygravid på SuperBowl!

HADDY: Det finnes mange eksempler på slike «expandors» ... Michelle Obama, som både er klok og autoritær, men samtidig morsom og menneskelig. Vi henter mye inspirasjon fra mennesker vi både møter, kjenner og beundrer på avstand. Vi finner litt inspirasjon hos alle.

ELLE: Hva er deres beste karriereråd? Som dere enten har fått selv, eller som dere vil gi videre?

AISSATOU: Du er aldri for smart. Jeg så en video på TikTok, og der det var en som snakket om at de dummeste menneskene er de som tror de vet alt. Og det er noe av det som er fint med å jobbe med Haddy; at vi begge er veldig åpne for å lære, ta imot råd, spørre om tips. Vi snakker alltid med folk rundt oss. Vi er alltid åpne for videreutdanning av det vi allerede kan.

HADDY: Jeg så en Netflix-serie som heter The Black Godfather, som virkelig fikk meg til å tenke på noe ... For hovedpersonen i serien, hans skill set og det han har blitt rik på, er nettverk. Det at han har et stort nettverk. Selv har jeg alltid vært en person som har satt stor pris på nye bekjentskaper, og det gjør at jeg alltid kjenner noen som kjenner noen. Vennegjengen kalte meg ofte for sosialkontoret, fordi jeg ofte con- nectet folk, men jeg skjønte aldri at det hadde en verdi. Men etter jeg så den serien forsto jeg at dette faktisk var en egenskap jeg kunne bruke til noe. Jeg opplever at mange kanskje er dårlige på å benytte seg av de egenskapene som faller dem naturlig. Vi søker alltid utover for å finne et nytt skill set, og alt som ligger mer naturlig ser vi på som en hobby. Men kanskje er det akkurat det som er din vei i livet.