– Selv om det ikke finnes noen garanti mot å få kreft, kan mye gjøres for å minske risikoen.

I anledning årets Rosa sløyfe-aksjon har vi tatt en prat med generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross og styreleder i Brystkreftforeningen, Ellen Harris Utne, om hva du selv kan gjøre for å minske risikoen for brystkreft, årsakssammenhenger og hva Rosa sløyfe betyr.

Hvordan og når oppstod Rosa sløyfe-aksjonen?

– Rosa sløyfe er en internasjonal folkebevegelse som markeres over hele verden i oktober hvert år. Målet med aksjonen er å vise solidaritet med de som rammes av brystkreft, øke kunnskapen og å gi støtte til brystkreftforskning, sier Ingrid Stenstadvold Ross.

– Rosa sløyfe-aksjonen oppstod i USA på begynnelsen av 1990-tallet etter at amerikanske kvinner begynte å kreve større bevilgninger til brystkreftforskning. Den rosa sløyfen symboliserer solidaritet med brystkreftrammede, sier Ellen Harris Utne og legger til: 

– Det er Brystkreftforeningen og Kreftforeningen som sammen arrangerer Rosa sløyfe-aksjonen i Norge. I år feirer aksjonen 25 år, og siden oppstarten i 1999 har nordmenn bidratt med over 415 millioner kroner til brystkreftsaken.

Hvor mange kvinner får brystkreft hvert år i Norge?

– Det er rundt 4000 mennesker i Norge som får brystkreft hvert år. Det er den klart vanligste kreftformen hos kvinner, forteller Stenstadvold Ross.

Hva er prognosene for dem som blir -rammet av brystkreft?

– Dobbelt så mange får brystkreft i dag sammenlignet med for 60 år siden. Heldigvis er det også flere som overlever. Mye takket være forskning lever ni av ti kvinner fem år etter de fikk diagnosen. Mange av disse har blitt kreftfrie, men ikke nødvendigvis friske. Én av tre lever med senskader, og mange av disse kommer ikke tilbake i full jobb. Én av fire får tilbakefall, og fremdeles dør rundt 600 hvert år, sier Harris Utne. 

– Selv om det har skjedd veldig mye positivt de siste 20 årene innen behandling av brystkreft, er det fremdeles et stort behov for forskning for at flere av dem som rammes skal leve lenger og med bedre livskvalitet. Det er dette vi har fokus på under årets aksjon, sier Stenstadvold Ross. 

Når er det vanlig å ta mammografi for første gang?

– I Norge får alle kvinner mellom 50 og 69 år, uavhengig av fødeland, invitasjon til mammografi annethvert år for å sjekke om de har brystkreft. Det er viktig at kvinnene som blir kalt inn møter opp til timen. Jo tidligere brystkreft blir oppdaget, dess bedre blir prognosen og behandlingen mer skånsom, sier Harris Utne.

Hva kan hver og enkelt gjøre selv for å sjekke brystene sine? 

– Det viktigste er at kvinner mellom 50 og 69 år møter opp til mammografitimen når de får invitasjon til den. Vi oppfordrer i tillegg alle kvinner til å følge med på brystene sine selv fra 30–35-årsalderen. Få kvinner får brystkreft i den alderen, men du lærer å kjenne brystene dine og kan raskere oppdage hvis noe ikke stemmer. For å merke en forandring, må du vite hvordan det ser ut til vanlig. Derfor er det å se, ta og klemme på brystene viktig. Det gjelder for både kvinner og menn, forteller Stenstadvold Ross.

– Akkurat hvordan og hvor ofte dette skal gjøres, finnes det ingen fasit på. Folk er ulike. Noen kjenner kroppen sin godt og merker fort dersom noe ikke er som det skal, mens andre vil trenge en påminnelse fra seg selv eller andre for å komme på at det kan være lurt å ta en titt i speilet en gang i ny og ne. Vi har lagt ut et forslag på nettsidene våre: Slik undersøker du brystene dine - Rosa Sløyfe (kreftforeningen.no). Det betyr ikke at man må gjøre det på den måten, men for noen kan en beskrivelse av en så spesifikk teknikk være nyttig, påpeker Stenstadvold Ross.

Finnes det noen generelle råd for å redusere risikoen for brystkreft? 

– Selv om det ikke finnes noen garanti mot å få kreft, kan mye gjøres for å minske risikoen. Vær tobakksfri, ha en sunn kroppsvekt, ha en fysisk aktiv hverdag, spis sunt og variert, drikk minst mulig alkohol, og møt opp til mammografitimen, sier Harris Utne. 

Er det noen sammenheng mellom livsstil og risikoen for brystkreft? 

– Det finnes ingen klar årsak til hvorfor stadig flere kvinner får brystkreft, men mye tyder på at det er et samspill mellom arv, hormoner og livsstil. Noen tilfeller kan trolig forebygges ved lavere alkoholforbruk, omlegging av kosthold og økt fysisk aktivitet, opplyser Stenstadvold Ross.

Hvor langt har man egentlig kommet i forskningen på brystkreft?

– Takket være forskning oppdager vi brystkreft tidligere og kan tilby bedre behandling nå enn vi gjorde før. Det gjør at flere overlever, og de som ikke blir friske, kan leve lenger og bedre. De siste 20 årene har overlevelsen for det mest alvorlige stadiet av brystkreft økt fra 20 til 37 prosent, noe som gir stort håp for fremtiden, forteller Stenstadvold Ross.

– Likevel trenger vi mer forskning. Mange har store plager etter sykdommen og av behandlingen. Vi vet mye om senskader i dag, men vi har ikke funnet alle svarene på hvordan dette kan unngås, forebygges eller behandles, legger Harris Utne til, og fortsetter: 

– Ved å støtte årets Rosa sløyfe-aksjon bidrar man til livsviktig forskning som vil være til nytte for pasienter og pårørende, både i dag og i fremtiden.

Slik sjekker du brystene dine selv.